Studentene er lei av å sitte bak en skjerm hjemme

Studiebarometeret for 2021 kartlegger hva studenter synes om kvaliteten i utdanningsprogrammet sitt. Omtrent 30. 000 studenter deltok i undersøkelsen, og de fleste begynte som studenter høsten 2020. Det betyr at de kun har vært studenter i en pandemisituasjon. Tallene fra i år viser at studentene er omtrent like fornøyde som de var i 2020.

Kristin Vinje er administrerende direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Hun sier det viktigste å trekke frem fra undersøkelsen i år er at studentene er lei av nettundervisning.

– Det er en klar melding om at studentene er lei av å sitte bak en skjerm hjemme, sier hun.

Det som peker seg ut ved Studiebarometeret for 2021 er nedgangen i tilfredshet med det faglige og sosiale læringsmiljøet. NOKUT har aldri observert større endringer på et enkeltspørsmål.

En annen markant endring er økningen av studentenes mengde av betalt arbeid. Den har økt med 11 prosent, som tilsvarer en ekstra time i uken. NOKUT skriver i rapporten at det kan sannsynligvis tilskrives koronapandemien, ettersom økningen har vært spesielt stor for studenter innen helsefag.

6 av 10 studenter mener at kvaliteten på nettundervisningen er dårligere enn den de kunne ha fått dersom den var fysisk. Samme antall studenter synes også at nettundervisning er mindre motiverende.

– Den fysiske undervisningen er mange steder bare blitt flyttet over på digitale flater. Det er ikke det samme som å jobbe pedagogisk med digital undervisning, sier Vinje.

Ettersom utdanningsinstitusjonene har fått opparbeidet seg erfaring med nettundervisning gjennom 2020 og fått tilbakemelding fra fjorårets studiebarometer, hadde NOKUT et håp om at studentene ville få en bedre opplevelse med nettundervisning i år. De har derimot ikke funnet noen merkverdige endringer som tilsier at institusjonene har klart å gi studentene en bedre opplevelse.

Studiebarometeret viser likevel at studentene har opplevd færre avlysninger av fysisk undervisning, og at institusjonene har klart å gjennomføre praksis, feltarbeid og laboratoriearbeid i større grad enn i fjor. Det viser til en forbedring fra i fjor.

Vinje forteller at Studiebarometeret konstruerer et rikholdig materiale med informasjon helt ned på studieprogramnivå. Hun håper at utdanningsinstitusjonene klarer å bruke resultatene til å forbedre seg.

– Jeg håper man utnytter den erfaringen institusjonene har fått med nettundervisning gjennom pandemien til å kunne gjøre det til et enda bedre pedagogisk verktøy, sier hun.

NOU2021:6 har lagt frem noen overraskende tall fra Databasen for statistikk om høyere utdanning (DBH). Utredningen mener det er for tidlig til å konkludere noe om hvilke konsekvenser koronapandemien vil ha for gjennomføring og karakterer. Likevel, peker de på noen indikasjoner.

Studiepoengprogresjonen har økt med 5,9 prosent fra 2019 til 2020, og strykprosenten har gått ned, fra 7,2 til 5,8 prosent. I tillegg har flere studenter fått toppkarakteren A.

– Den positive utviklingen for studiepoeng og karakterer kan ikke forklares av at studentene har brukt mer tid på studiene under koronapandemien: Heltidsstudenter oppgir at de har brukt noe mindre tid på studiene i 2020 enn i 2019, står det i utredningen.

Studiebarometeret for 2021 viser at flere studenter er mindre fornøyde, mindre motiverte og opplever dårligere kvalitet i undervisningen enn før. Det gjør at tallene fra DBH kan virke overraskende.

Til dette, mener Vinje det er vanskelig å trekke en klar konklusjon om hvorfor det har blitt slik.

– Det er mange parametere som har forandret seg, men det er fortsatt interessant.

Hun mener pandemien har slått forskjellig ut på folk, og at studenter har forskjellig kapasitet til å drive seg selv uten mye oppfølging. De som trives bedre med tettere oppfølging, kan ha falt litt ut.

– Det er bra at mange har fullført og at studieprogresjonen har økt. Samtidig må man ta høyde for at det er mange som har slitt, mistet motivasjon og ikke klart å henge med, sier hun.

Rett før jul vedtok regjeringen at studentene vil få et plaster på såret for 140 millioner kroner. 100 millioner skal fordeles til utdanningsinstitusjonene, og 40 millioner til studentsamskipnadene. Midlene skal prøve å motvirke konsekvensene av pandemien, og etterstrebe et bedre faglig og sosialt tilbud for studentene.

– Mitt største ønske er at studentene får et studieliv slik man ser for seg at det skal være. Jeg håper at de får samles i kollokvier, møte hverandre etter forelesninger og delta aktivt i frivillighet og idrett utenom studiet også, avslutter Vinje.