Nyheter

Lønnsoppgjør med dystert bakteppe

Norsk økonomi går i riktig retning, og pandemien ser endelig ut til å slippe taket. Krigen i Ukraina skaper imidlertid usikkerhet om det meste, også årets lønnsoppgjør.

Etter to år med pandemi og nedstengninger, gikk norsk økonomi mot lysere tider på begynnelsen av 2022. Arbeidsledigheten var lav og rekordmange bransjer meldte at de ønsket å ansette folk. I slutten av februar ble imidlertid Europa og Norge rammet av en ny krise, krig i vårt eget nærområde. Ved siden av de ufattelige menneskelige tragediene, har dette også rammet verdensøkonomien hardt. Jan Olav Birkenhagen, forhandlingssjef i Samfunnsviterne, forklarer den økonomiske situasjonen.

-Vi er i en paradoksal situasjon nå med en svært gunstig økonomisk situasjon for Norge, grunnet skyhøye priser på olje, gass og kraft, mens det internasjonalt er stikk motsatt; krig, ettervirkninger av pandemien og høye priser på verdensmarkedet, sier Birkenhagen.

Birkenhagen understreker at bildet likevel må nyanseres noe, og at krigen og pandemien også rammer Norge og norske arbeidstakere. Mens det går godt i petroleumsindustrien, sliter mange i kultur- og servicebransjen fortsatt med ettervirkningene fra korona. Samtidig har krigen i Ukraina skapt utfordringer for deler av industrien når vareproduksjonen og vareflyten i verden har stoppet opp.

Jan-Olav-Birkenhagen-aspect-ratio-9-16
Jan Olav Birkenhagen, forhandlingssjef i Samfunnsviterne

Jan Olav Birkenhagen, forhandlingssjef i Samfunnsviterne.

Foto: Håvard Schei/Samfunnsviterne

Sammensatt bilde

Dette sammensatte bildet gjør årets lønnsoppgjør ekstra krevende, mener Birkenhagen.

-At det går dårlig i utlandet utfordrer frontfagmodellen som er selve pilaren i den norske forhandlingsmodellen, sier Birkenhagen og fortsetter:

-Mens privat sektor må skue til den usikre situasjonen på verdensmarkedene og ikke prise seg ut, er situasjonen en helt annen i offentlig sektor, der mange nå forventer en vesentlig lønnsvekst, utdyper forhandlingssjefen.

Ledigheten i Norge er nemlig lav for tiden, samtidig som det er høy etterspørsel etter den kompetansen som trengs i offentlig sektor. I tillegg forventer mange lønnsvekst etter ekstraordinær innsats under pandemien, samt ikke minst å ta igjen et etterslep fra tidligere magre lønnsoppgjør.

Det er Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) som setter rammene for årets lønnsoppgjør. Prognosene for årets pris- og lønnsvekst ligger begge for tiden på 3,3 prosent, noe som har indikert et såkalt nulloppgjør, altså at kjøpekraften står på stedet hvil med et slikt utfall. Birkenhagen konstaterer imidlertid at partene i konkurranseutsatt sektor sluttførte sin mekling med en reallønnsforbedring i løpet av helgen. Det forestående oppgjøret i offentlig sektor i april mener han derfor må bli minst på høyde med dette – sannsynligvis enda høyere:

-Målet er økt kjøpekraft, trekke med seg «to tapte år» under korona, samt særegne behov som for eksempel å rekruttere og beholde kritisk kompetanse. Man skal nok strekke seg godt opp mot 4 prosent i et lønnskrav, forventer han.

Men om dette blir resultatet etter forhandlingene, og om det også er nødvendig med mekling for å få et resultat i havn, vil tiden altså vise.

shutterstock_foto-Janusz-Pienkowski-scaled-aspect-ratio-9-16

-At det går dårlig i utlandet utfordrer frontfagmodellen som er selve pilaren i den norske forhandlingsmodellen, sier Birkenhagen.

Foto: Janusz Pienkowski

Alle er del av verdiskapingen

Det har vært sagt og skrevet mye om de som har stått på ekstra under pandemien, slik som sykepleiere, lærere og andre i den såkalte førstelinja. Birkenhagen er ikke uenig i at disse fortjener å løftes frem, men vil likevel påpeke at alle yrkesgrupper er med på å holde velferdsstaten gående.

-Det skjer verdiskaping stort sett over alt, ikke bare der det er synlig – og alle fortjener å få en rettmessig del av denne. Mange erfarte kjøpekraftsnedgang under korona, også de som ikke jobber i førstelinja, sier han.

For å gjøre velferdsstaten godt rustet for dagens og fremtidens utfordringer må derfor lønn være et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde kompetansen i offentlig sektor.

-Det må spyttes inn mer penger for å få den kvaliteten i tjenestene innbyggerne har behov for. Anslag fra regjeringen ligger dessuten på at det kan komme så mange som 100 000 flyktninger til landet som følge av krigen i Ukrainia. Mange av disse vil ha behov for et bredt spekter av offentlige tjenester. Det er derfor mange gode grunner til at offentlig sektor ikke må bli akterutseilt, avslutter Birkenhagen.

Streik?

1. april ble det klart at streik ble avverget i privat sektor. Resultatet av det sentrale frontfagsoppgjøret medfører blant annet økt kjøpekraft, altså noe over anslaget for årets prisvekst. Spørsmålet er likevel om de ulike delene av offentlig sektor vil slå seg til ro med rammene i frontfaget nok et år. Rentehevinger er ventet, prisene stiger og det er krig i Europa. Mye er med andre ord usikkert.