Nyheter

En tretti år gammel debatt – fortsatt uten svar

I tretti år har studentbydelen Møllenberg i Trondheim vært kritisert for hyblifisering. Hvorfor greier de ikke å finne en løsning?

– Studentene får virkelig gjennomgå. Jeg skjønner at mange kan føle seg uønsket. Debatten har vært veldig fiendtlig mot studenter, og det er mange eldre voksne som går ut i media og snakker ned til dem, sier tidligere masterstudent Tarjei Hanken, som pleide å bo i nabolaget.

Møllenberg har i årevis havnet i aviser over hele landet på grunn av sitt beryktede festbråk. Avisene sier situasjonen er ute av kontroll. Debattinnleggene hamrer mellom andre beboere i ulike livsfaser som ikke får sove, og studenter som må forsvare seg.

Samfunnsviteren_Mollenberg-brak_TOE-24-scaled-aspect-ratio-9-16
Samfunnsviteren_Møllenberg bråk_TOE-24

Møllenberg består av en samling trebygninger fra slutten av 1800-tallet. Det var den gang et arbeiderstrøk for havnearbeidere.

Foto: Torstein Olav Eriksen

Vinteren 2017 deltok masterstudenten Tarjei Hanken på et møte i Møllenbergs velforening. Under møtet ble han slått av hvor ivrige deltakerne var etter å skylde på hverandre for nabolagets dysfunksjonalitet. Noen mente det var studentenes skyld, men det største flertallet mente studentene bare var en konsekvens av det egentlige problemet – bolighaiene.

– Jeg ble fasinert av det som skjedde på Møllenberg. Jeg var selv bosatt like i nærheten, og hadde gått gjennom nabolaget flere ganger og hørt bråket, forteller Hanken.

Samfunnsviteren_Mollenberg-brak_TOE-33-scaled-aspect-ratio-9-16
Samfunnsviteren_Møllenberg bråk_TOE-33

Masterstudent Tarjei Hanken forstår at mange studenter kan føle seg uønsket i Møllenberg.

Foto: Torstein Olav Eriksen

En konstruert studentbydel

Møllenberg består av en samling trebygninger fra slutten av 1800-tallet. Det var den gang et arbeiderstrøk for havnearbeidere. På 70-tallet stod bydelen i fare for å bli revet, og mange studenter var da med på å redde nabolaget ved å kjøpe opp flere av husene og bosette seg i dem. I dag regner man med at litt under halvparten av innbyggerne i nabolaget er studenter.

Hanken er i dag, vitenskapelig assistent ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU. Men allerede som masterstudent bestemte han seg for å undersøke Møllenbergs hyblifiseringsproblem. Utleiere som eier bygårder deler opp store leiligheter i mange små hybler. Dette gjøres for å få leid ut en leilighet til flere leietakere. Prisnivået i bydelen er ofte så høyt at de fleste par og familier ikke har økonomi til å leie en slik leilighet alene.

Prisnivået i bydelen er ofte så høyt at de fleste par og familier ikke har økonomi til å leie en slik leilighet alene.

– Med bygårdene sine har utleiere et stort potensial for profitt og de har dermed en god grunn til å gjøre leilighetene i disse bygårdene om til hybler. Flere bruker det som et argument at leilighetene allerede har blitt gjort om til hybler, så det er vanskelig å gjøre om på, sier Hanken.

I sin forskning kom Hanken fram til at problemet også er selvforsterkende. Når Møllenberg til stadighet presenteres som en studentbydel, vil det også fortsette å være sannheten. Hanken intervjuet blant annet gårdeiere som frarådet barnefamilier fra å leie hos dem, for å dermed kunne leie ut til høyere pris til en gruppe studenter. Bildet av Møllenberg som en studentbydel fortsetter å trekke nye studenter til bydelen, noe som igjen holder andre grupper unna. Det store skillet mellom fastboende og midlertidige beboere har vært med på å skape et dårligere bymiljø.

– Bydelen har fått et rykte og fortellingen om Møllenberg blir sterk. Det er vanskelig å bygge solidaritet når naboene skiftes ut hvert år. Det er en midlertidighet over hele stedet, men det er jo ikke den enkeltes feil at de bare bor der en kort periode, sier Hanken.

Hvem har skylda?

Professor i sosiologi ved NTNU, Aksel Tjora, mener at hyblifiseringen er et produkt av et deregulert boligmarked. Utleiere får lov til å dele opp og leie ut boliger, og på denne måten hoper det seg opp med studenter.

– Det er grunnleggende umoralsk å drive med spekulasjon i bolig. Folk burde kjøpe bolig som de skal bo i. I dag er det ikke noe skam knyttet til å kjøpe opp gård etter gård. Det moralske kompasset har gått ut av kontroll, mener Tjora.

Samfunnsviteren_Mollenberg-brak_TOE-19-scaled-aspect-ratio-9-16
Tjora

Professor i sosiologi ved NTNU, Aksel Tjora, mener at hyblifiseringen er et produkt av et deregulert boligmarked.

Foto: Torstein Olav Eriksen

I 2021 kom det en lovendring som skulle gjøre det vanskeligere å drive med hyblifisering. Denne gikk ut på at leiligheter i et sameie ikke skal kunne bygges om til hybler uten godkjenning på Huseiernes landsforbunds årsmøte. Loven har imidlertid ikke tilbakevirkende kraft og vil ikke ramme de leilighetene som allerede er bygget om. Dette er tilfellet med store deler av Møllenberg.

– Hvis du har tilstrekkelig antall studenter ved siden av hverandre forsvinner noe av den naturlige naboreguleringen, og festproblemet forplanter seg fra gård til gård. Noen studentkollektiv ved siden av hverandre kan være uproblematisk, men når man får homogene utleiesteder mister man de nødvendige voksenpersonene, sier Tjora.

Samfunnsviteren_Mollenberg-brak_TOE-41-scaled-aspect-ratio-9-16
Samfunnsviteren_Møllenberg bråk_TOE-41

Som et resultat av hyblifiseringen har Møllenberg fått et noe dårligere bomiljø med tydelige isfronter mellom beboere.

Foto: Torstein Olav Eriksen

– Ta gata tilbake!

Som et resultat av hyblifiseringen har Møllenberg fått et noe dårligere bomiljø med tydelige isfronter mellom beboere. Også resten av Trondheim har vært involvert i debatten. Trondheim kommune, NTNU, studentene og utleierne har alle fått tildelt skylda til ulike tider. Den kraftige hyblifiseringen påvirker samholdet på Møllenberg. Tjora mener det er på tide å ta tak i det strukturelle problemet.

– Vi har en boligspekulasjon som har gått helt amok. Det ødelegger byen. Det er sunnere å ha en mer sammensatt bydel. En mer umiddelbar løsning kunne også vært at de store utleierne legger inn midler i vektere, noe jeg synes de burde gjøre, sier han.

Tjora er også tydelig på at det er mye positivt ved bydelens studentpreg, selv om det ofte blir glemt i debatten. Selv om de ikke blir boende like lenge som andre beboere, har Trondheims studenter også et sterkt forhold til bydelen sin. Tjora synes studentene gjør Møllenberg til en mer interessant bydel.

– Ta gata tilbake og ha mer folk ut i gatene! Det er hyggelig at det er unge folk som bor og skaper liv  i husene, men det er best for bydelen om det livlige livet skjer tidlig på kvelden og ikke midt på natta, avslutter Tjora.