Vinnere og tapere: Pandemistøtten har rammet kulturbransjen skjevt

Under de siste årene med pandemi har de to regjeringene hatt støtteordninger for å holde liv i ulike virksomheter, deriblant kulturnæringen. Men ikke alle synes ordningene har fungert like godt.

– Støtteordningene har vært dårlig utformet. Det har vært mange store ord fra politikerne.

Det sier Dan Michael Danino, daglig leder hos Parkteatret bar og scene i Oslo. Han mener ordningene har kommet skeivt ut, og at enkelte aktører som Parkteatret har kommet dårlig ut av det. Parkteatret er en privat og ganske liten aktør. Danino forteller at gjenåpningen har vært utfordrende for dem.

Han reagerer på at de har fått pålegg om å stenge, med ikke fungerende støtteordninger:

– Vi har slitt på mange områder, noe som kommer i forlengelse av støtteordningene. Det er problematisk, for vi har blitt beordret til å holde stengt, sier Danino.

Danino synes de samme problemene har fortsatt å prege dem under gjenåpningen.

Parkteatret har møtt på mye usikkerhet under nedstengingen. Blant annet har billettsalget blitt mindre forutsigbart.

– Folk har fått andre vaner. Vi selger ikke ut en konsert dagen etter at vi har booket den. Det har blitt et vakuum etter gjenåpning, samtidig som ordningene har falt bort, sier Danino.

Han mener støtteordningene har favorisert større institusjoner.

– Støtteordningene har vært begrenset. Vi har et relativt lite lokale og ingen mulighet for fastmonterte seter. Det har gitt oss en kapasitetsutfordring i møte med støtteordningene, sier han, og fortsetter:

– De som har store, internasjonale artister opplever et helt annet billettsalg.

Det er verre når man booker norske artister, forteller han:

– Mange norske artister har spilt hyppigere enn normalt, fordi det har vært vanskelig å fly inn andre. Nå har publikum sett dem så mange ganger at de er mer sultne på noe annet.

Parkteatret ligger på Grünerløkka i Oslo, og har vært sterkt preget av nedstengningene. Stedet er kjent som en av byens mest populære konsertscener, men har lenge stått uten konserter. Konsertarenaer er en av de samfunnsformene som har fått lide sterkt under pandemien.

– Det tyngste har vært å permittere ansatte i flere runder. Vi er blant de som har tatt det tyngste løftet, og det har vært vanskelig, sier Danino.

Danino forteller at Parkteatret har blitt påvirket på to fronter. Konsertsalen deres ble både først stengt og sist gjenåpnet. Med en kapasitet på 500 plasser mener han dette har vært et stort tap for dem. Parkteatret har også bar og servering, og her har de også vært preget av strenge restriksjoner.

Til tross for mye usikkerhet ser Danino positivt på framtiden til Parkteatret. Først og fremst håper han nordmenn tar tilbake gamle vaner; å dra ut på konsert og annet kulturliv.

– Vi kan sjonglere litt med pengene, og nå som vi har åpnet for fullt får vi også god drahjelp i salg av mat og drikke. Det ser fint ut for fremtiden bookingmessig, sier han.

En som derimot har vært tilfreds med regjeringens håndtering av pandemien og gjenåpningen er Nils Hans Heinrich Ohlsen, direktør ved Lillehammer Kunstmuseum. Lillehammer Kunstmuseum er i motsetning til Parkteatret i Oslo en stor offentlig institusjon. Ohlsen forteller at museet hadde i 2021 sitt beste år på lenge.

– Vi hadde åtte tusen flere besøkende i 2021 enn i 2019. Det hadde vi ikke forventet, men vi er en av de heldige og kan betegne oss som en vinner i pandemien. Jeg vet om mange andre bransjer innenfor kulturlivet har slitt mer enn oss,  sier Ohlsen.

Ohlsen mener museets gode besøkstall kommer av at Lillehammer har mottatt mange av de turistene som ellers hadde reist utenlands eller til norske storbyer. Museet holdt stengt noen uker i 2020, men etter det har de holdt åpent. Lillehammer åpnet også før Oslo ble gjenåpnet.

– Lillehammer ble derfor en ekstra attraktiv attraksjon for norske turister. Kunstinteresserte som ikke lenger kunne reise til Paris, reiste for eksempel heller til oss, sier Ohlsen.

– Det var som julaften for oss, sier Ohlsen.

Han snakker om de fem millionene museet mottok fra regjeringen.

I 2020 mottok flere kunstmuseer støtte fra regjeringen, som en del av de 2,5 milliardene som ble gitt i støtte til kulturlivet. Disse pengene skulle brukes til å kjøpe inn kunst, både for å hjelpe museene og for å støtte kunstnere. Millionene Lillehammer kunstmuseum mottok ble brukt til å kjøpe inn cirka hundre verk fra tjue ulike kunstnere.

– Men jeg vet at det var vanskelig for flere andre. Noen små museer slet med å bruke pengene, fordi de ikke hadde mulighet til å reise rundt og se etter kunst, poengterer han.

Ohlsen sier han er svært optimistisk til gjenåpningen framover. Han observerer at mange fortsatt har lyst til å gå på museum og oppleve kulturopplevelser i virkeligheten, og ikke bare over en skjerm.

– Å oppleve originalkunst er noe spesielt, og det har ikke endret seg. Vi opplever ikke at folk har mistet interessen i å gå på kunstmuseum, sier han.

Dramaturg Kristoffer Spender ved Trøndelag teater forteller at nedstengingen har vært en stor emosjonell påkjenning for dem.

– På det følelsesmessige planet har gjenåpningen betydd alt, sier Spender.

Hans opplevelse av jobben endret seg kraftig i takt med åpenhetsgraden. Teatrene har vært sterkt preget av nedstengingen, av åpenbare grunner. Kan du ikke ha publikum, kan du ikke ha mye til forestillinger.

–  Det er alfa og omega for oss på teateret å kunne røre ved publikums dypeste følelser for å kjenne på en tilknytning til jobben, sier Spender.

Trøndelag teater er plassert midt i sentrum av Trondheim. Teaterets billettsalg ble mer enn halvert fra 2019 til 2020, ned fra 97.000 til 44.000 solgte billetter. I 2021 ble salget halvert igjen, og teateret solgte ikke mer enn 22.000 billetter. Den kraftige nedgangen bekymret Spender og resten av teatrets ansatte.

– En gang under nedstengingen hadde vi en premiere for bare ti personer. Det verste var å ikke kunne samle mennesker og vise det vi lagde til verden, sier han.

Spender mener teateret er en dynamisk og omskiftelig arbeidsplass. Likevel er det deler av teaterverden hvor timeplanen følges til punkt og prikke. En regissør kan arbeide med tre skuespill ved tre ulike teatre i løpet av et år. Da har det mye å si hvis en av dem blir utsatt.

– Man skjønner virkelig at de dagene man mister, de skal tas igjen, sier Spender.

Da Norge fikk ny regjering høsten 2021 ble det ikke gjort revolusjonerende endringer i smittevernshåndtering og kompensasjonsordninger. Likevel har Høyre, nå ferske i opposisjon, flust av innvendinger mot regjeringen og kulturminister Anette Trettebergstuens håndteringer:

– Trettebergstuen har selv gått i fellen hun beskyldte sin forgjenger for.

Dette sier kulturpolitisk talsperson for Høyre, Tage Pettersen. Han utdyper:

– Hun møter bransjen og er synlig, men det de rapporterte tilbake fra situasjonen fra desember til februar var at hun ikke lyttet, mener han.

Selv har han tatt til orde for en overgangsløsning for kulturlivet. Pettersen poengterer at flere har meldt at Trettebergstuen ikke lyttet til de store scenene, og mener at hun ikke har bidratt til forutsigbarhet og at de første opphevingene av antallsbegrensinger kun skapte frustrasjon.

– Når antallsbegrensningene ble opphevet mente mange i feltet at de ble stående igjen helt alene uten noen form for sikkerhetsnett, sier han.

Trettebergstuen er uenig med Pettersen:

– Jeg mener vi har vært lydhøre for kulturbransjen fra første dag. En samla kultursektor ønsket i desember gjeninnføring av stimuleringsordningen og forbedring av kompensasjonsordningen, det gjorde vi, sier Trettebergstuen.

Hun trekker fram at regjeringen har bevilget 1,2 milliarder kroner til koronastøtte til kultursektoren for første halvår i 2022. Siden januar har regjeringa delt ut over 400 millioner kroner til stimulering gjennom eksisterende ordninger og til institusjoner i kultursektoren, nettopp for å ivareta sektoren i en gjenåpningsperiode og for å få aktiviteten i gang igjen i et nyåpnet samfunn. Dette er midler som går til museer, musikk- og scenekunstinstitusjoner, artister, arrangører, underleverandører, kunstnerstipend, rettighetshavere og så videre, forteller hun.

– Vi har vært og er opptatt av å se hele kjeden i bransjen. Det er like viktig å bygge en scene, som å stå på en scene – og det er like viktig å skape musikk, som å spille den. Det har kompensasjonsordningene våre båret preg av, mener Trettebergstuen.

– Vi er glade for at et samlet storting stilte seg bak behovet for å ivareta kultursektoren særskilt gjennom hele pandemien, sier hun.

Trettebergstuen nevner at regjeringen har gjeninnført stimuleringsordningen og forbedret kompensasjonsordninga da innstrammingene kom før jul i fjor. Hun forteller at forbedringene dreide seg om å kompensere for tapte inntekter fremfor uunngåelige kostnader.

De likestilte arrangører og underleverandører, de økte kompensasjonsgraden til 70 %, de sikret at billettselskaper ble med i ordninga og at «eventer» og lukkede arrangementer ble kompensasjonsberettiget i den kommunale ordninga.

– Jeg er glad for og stolt av at vår regjering prioriterte kultur i gjenåpninga, ved å fjerne avstandskravet på arrangementer med faste tilviste plasser slik at alle setene i en sal kunne benyttes. Dette gjorde vi fordi regjeringa mente det var viktig og riktig å prioritere kulturnæringa, sier hun.

Trettebergstuen sier regjeringa er opptatt av at eventuelle framtidige smitteverntiltak skal være forholdsmessige. De vil sikre dette gjennom en kunnskapsbasert tilnærming og tett dialog med sektorene som rammes av smitteverntiltakene.

– Arrangører er blant de beste i landet på smittevern, og det skal tiltakene bære preg av. Vi er også opptatt av at smitteverntiltak følges opp raskt med økonomiske tiltakspakker, sier hun.

Støre-regjeringen har hatt en høylytt opposisjon ytterst på venstresiden. De er heller ikke fornøyde med Trettenbergstuen.

Rødt har gått inn for forlenget støtte til kulturlivet etter nedstengingen, men fått nei fra regjeringen. Stortingsrepresentant og leder for utdannings- og forskningskomité Hege Bae Nyholt mener det er viktig å forlenge støtten for å sikre et bredt og mangfoldig kulturliv.

– Kulturlivet har vært hardt ramma og trenger både støtte, tid og økonomi for å bygge seg opp igjen. Vi har foreslått en plan for å gjenreise kulturlivet på lang sikt, men blitt nedstemt, sier Nyholt.

Nyholt poengterer videre at en tøffere økonomi etter pandemien gjør at flere ikke har råd til å prioritere kulturopplevelser som før.

–  Vi ser at salene ikke er fulle selv om samfunnet har åpnet opp igjen, sier hun.