Nyheter

Bekymret for en psykisk «lang covid» etter pandemien: – De unge har lidd mest

Samfunnsviter og generalsekretær i Voksne for Barn, Signe Horn, er bekymret for følgene pandemien vil få for ungdom.

–  Jeg tror forverring innen psykiske helseproblemer vil bli den største følgen etter koronapandemien. Fryktelig mange ungdommer har sittet alene og kjent på utenforskap i over to år, sier Horn.

Forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) og FHI har undersøkt hvordan 3000 ungdommer mellom 11 og 18 år har håndtert nedstengingen av skolene under pandemien. Deltakerne svarte først på hvordan de hadde det i mars 2020, i oppstarten av pandemien, så igjen desember det samme år.

Resultatene av undersøkelsen viser at psykiske helseproblemer blant ungdom i stor grad har økt som følge av pandemien.  

Bekymringsverdig, mener Horn.

–  Mange unge har opplevd de siste årene som en stor belastning og vil komme til å slite i flere år framover. Det kaller jeg en psykisk «lang covid», sier hun.

Signe Horn

Signe Horn er samfunnsviter og generalsekretær i Voksne for Barn

Foto: Voksne for Barn

Alene foran en skjerm

Undersøkelsen tyder på at de eldste ungdommene har syntes tiltakene har vært mest utfordrende. Særlig utsatt er jenter, med lav sosioøkonomisk status, i tillegg til unge født utenfor Norge.

– Tenk på alle de ungdommene som flyttet hjemmefra til en storby for å studere, men ble sittende alene på rommet og stirre på en skjerm. Jeg blir trist av tanken, sier Horn.

Til NRK sa Stine Lehman, psykologspesialist, førsteamanuensis og hovedforfatter av studien, at risikoen for å utvikle symptomer på depresjon eller angst doblet seg på de ni månedene studiet foregikk.

– Økningen i psykiske helseproblemer blant unge stopper dessverre ikke med pandemien. Tematikken må politikerne ta på høyeste alvor, sier Horn.

Sorg over årene som forsvant

Horn har selv møtt flere unge i pandemien. Den generelle opplevelsen er at ungdom føler seg mer ensomme nå enn før.

– Da vi ble delt inn i kohorter og grupper var det ekstremt mange unge som gang på gang opplevde å ikke bli inkludert. Mange unge har hatt det og kommer til å ha det utrolig tøft som følge av korona, sier hun.

Gjennom et skoleprogram kalt «Drømmeskolen» holdt Voksne for Barn gruppesamtaler med elever på ulike skoler. Det resulterte i en rapport kalt: «1-meteren gjorde oss alle tristere».

– Vi er ikke skapt for å være sammen på denne måten. Det gjør meg også trist, sier Horn.

I organisasjonen har de også registrert en sorg blant de unge over «årene som forsvant».

– To år for en 19-åring er mye viktigere enn to år for meg som er over 60. Mange føler at de har mistet de viktigste årene i livene sine til pandemien, sier Horn.

Ensom ungdom på gressplen

Mange ungdommer har sittet mye alene og kjent på utenforskap som en konsekvens av koronapandemien.

Foto: mooremedia/Shutterstock

Skrotet "Den gyldne regel"

«Den gylne regel» har vært et politisk mål som omfattet at psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skulle prioriteres sterkere enn somatisk sektor.

I januar 2022 la helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) frem at den gylne regel skulle fjernes til fordel for nye styringsmål på feltet.

– Det er utfordrende at regjeringen bestemmer seg for å skrote målet, når økningen i psykiske problemer har vært såpass store etter pandemien, sier Horn.

Ønsker løft

– Ungdom blir lært opp til å sette ord på følelser, og det gjør de. De ber om hjelp, men hjelpeapparatet er sprengt, sier Horn.

Horn tror både Solberg- og Støre-regjeringen har gjort sitt beste for å løfte befolkningen gjennom det hun kaller den største helseutfordringen i moderne tid.

– Likevel er behovet nå stort for opptrapping innen psykisk helsevern. Fremover må fokuset ligge på nettopp dette, sier hun.

Voksne for Barn publiserte nylig en film, der de ber statsminister Jonas Gahr Støre om å gjøre noe med det organisasjonen mener er alvorlige mangler når det gjelder psykisk helse for barn og unge.

– Vi trenger en akutt og massiv satsning som er på høyde med barns behov – et løft av hele feltet, sier Horn.

For sen hjelp

Horn krever at det allerede i barnehage og skole skal settes mer søkelys på psykisk helse. I tillegg ønsker hun flere lavterskeltilbud for psykiske helsetjenester for ungdom i kommunene.

–  I dag må barn og unge ofte vente alt for lenge på å få den hjelpen de har behov for, og noen ganger kommer hjelpen for sent.  I de mest alvorlige tilfellene snakker vi blant annet om selvmordsforsøk, selvskading og spiseforstyrrelser, sier hun.

Hun understreker at samfunnet er nødt til å være beredt på at pandemien kan komme tilbake.

–  Vi kan ikke fortsette å være dårlig forberedt på de psykiske skadevirkningene smitteverntiltakene har for mange barn og unge, avslutter hun.